Camino de Santiago.

Første vandring .

70- årsgaven.

I en alder av 69 år, hadde vi ikke strukket det lengre enn de vanlige spaserturene. Det er jo ikke dårlig bare det, for de to til fire vanlige turene i uka, er noe av det mest grunnleggende for aktive seniorer.
Fjellvandrere har vi aldri vært, selv om vi har prøvd det også.

Men tilbake til 69-åringen. En dag får vi meldig fra vår eldste datter, Vigdis, om at 70-årsgaven for oss og 50-årsgaven for henne selv, er å gå Camino de Santiago.
Vi var sporty nok til å takke ja, og så var det å hive seg i treninga.

Det første vi gjorde, var å skaffe oss skikkelige vandresko.
Alle som velger å gå lengre distanser, vil kunne skrive under på at gode sko er noe av det viktigste på vegen. Det er videre viktig at skoene er gått inn før vandringene starter.

Sommeren 2012 ble det gått mye. Vi utforsket nærområdene, og fant ut at turmulighetene på Byneset er mange, for ikke å snakke om Bymarka. Vi gikk på steder i egen kommune vi ikke hadde vært på tidligere. Herlig !

En fredag tidlig i  august var det oppmøte på flyplassen. Via København, gikk turen til Madrid. Vigdis hadde planlagt hele turen selv. Det er jo fullt mulig å kjøpe ferdige pakketurer på dette området også, men her skulle det være selvkomponert.
Vi la inn et lite døgn i den spanske hovedstaden. Damene fikk sett litt i butikkene, men noe shoping var det ikke snakk om. Sekkene var tung nok som de var. (Vi skal i et eget innlegg komme inn på pakking av sekk.) En av de bedre restaurantene i byen fikk vi også prøvd. Det var i alle fall nok å velge i.
Lørdag ettermiddag tok vi flyet videre til Santiago, og buss til byen Sarria.

Skal du planlegge en vandring langs Caminoen på egen hånd, er det flere ting som må vurderes.
Hvilken rute skal du gå ?
Selv om alle veier fører til Rom, er det mange pilgrimsleder som fører fram til Santiago de Compostela.
Hovedleden er Camino frances - den franske ruten.  Her er det mulig å vandre i mange uker.
Noen tar etapper av turen hver sommer, for så å komme frem tredje eller femte året.
De fleste som går her, starter i Sarria. Da blir vandringen vel 10 mil. (10 mil må du ha for å få brevet/beviset på at du har gått Caminoen).
Andre ruter av vandringen til Santiago, starter i Portugal. Den engelske ruten sarter ute ved kysten, fra byen Ferrol.
Startpunkt og ruteforslag på de ulike vandringsledene finner du på nettet eller i bøker/beskrivelser av Caminoen. Disse beskrivelsene er ikke alltid til å stole på. Spesielt på avstander mellom byer, er det mange feil. Det fikk også vi erfare.
Ditt valg av rute og utgangspunkt, vil også innfluere på reiserute/reisemål. Om du vil fly til Madrid, Bilbao, Porto eller andre byer i Spania er her et vurderings-spørsmål. Buss og tog er mulige transportmidler fra flyplass til startsted for vandringen.

Vel fremme i Sarria skulle vi finne husrom. Her fikk vi den neste lærdommen. August er feriemåned i Spania, og det er usedvanlig mange som går pilgrimsleden da. Spesielt var det mange ungdommer - det er et pre for unge spanjoler å ha bevis på at du har gjennomført et slikt opplegg.
Å finne husrom var derfor ikke enkelt, men vi fikk til slutt plass på et Alberge de peregrinos.
Dette er en type vandrehjem, hvor du sover på store felles-saler. På vårt rom var det et tyvetalls kvinner og menn. En ny opplevelse for oss, men i etterkant er det moro å tenke på. I grunnen er du vel ikke skikkelig pilgrim uten å ha prøvd et  Alberge.
Selv om vi nå jobbet mye med å finne gode overnattingssteder for resten av turen (noe var bestilt på forhånd), ble det nok ei natt på vandrehjem under turen.Vi var 6 stykker i følge - 3 generasjoner.
Det er jo en drøss av pensjonater - hotel - herregårder og andre overnattingsmuligheter langs ruten, så det skulle være muig på få noe på sparket, men slik er det ikke i august. Resten av året skulle det gå greit.
Søndag morgen hadde vi bestilt taxi til kl. 05.00. Det var nemlig bestemt at vi skulle gå litt lengre enn det de fleste gjorde. I og med at vi ønsket å starte såpass tidlig, var ikke buss noe alternativ for oss.
Etter en lang kjøretur sto vi plutselig i landsbyen Hospital de la Condesa.  Det var lett regn og stupmørkt. Med tente hodelykter prøvde vi å finne fram til  en kafe eller turistkontor. Alt var stengt.
Plutselig dukket det opp tre andre personer med tente hodelykter. Vi hang oss på dem, og oppdaget fort gule piler eller kamskjell, som er symbolene langs ruta. Vi var på veg, men vi var skrubbsultne. På Alberge får du ikke noe frokost så tidlig.
Pilen viste en sti ned en dal, og der nede fikk Vigdis nesten sammenbrudd. Mat og drikke - ropte hun. Vi fikk dratt henne opp neste åsside, og på toppen der var det to åpne restauranter. Frokost !
Senere på turen var dette med mat og drikke ikke noe problem. Det er vannhull og spisemulighter for nesten hver grindstolpe.
Etter hvert kom sola, og alt ble på G. Går du pilgrim på denne måten, må du bære sekken din selv.
Selv om vi hadde pakket minimum, var den tung nok. De som velger organiserte turer, får som regel bagasjen sendt fra overnattingsted til overnattingssted. En fordel ?
Vi hadde ikke klarert noe overnattingssted for kvelden, så vi gikk og vi gikk. Etter nesten to mil, var det to muligheter. Vi hadde lyst til å gå om byen Samos. Her er det et stort munkekloster. Veien hit gikk gjennom vakre skoger og hovedsaklig langs ei stille elv. Skikkelig  vakkert. Vi fortsatte  helt fram til Samos, og var så heldig å finne hotellrom på to ulike steder. (De siste ledige rommene.)
Etter en dusj, smakte det godt med middag og en Albarinjo - den lokale hvitvinen.
Alle var trøtte og klare, så det ble tidlig kveld. Vi hadde tross alt gått over tre mil.
På resten av turen - i alt 7 etapper - var det kun en dag til vi gikk så langt.
Neste dag, etter ca to mil - gikk vi gjennom Sarria. Vi var inne i det "stor toget". De fleste gikk, men det er også mulig å sykle eller ri Caminoen, men da må du ha 20 mil.
Denne kvelden bodde vi herskaplig på en gammel herregård utenfor Barbadelo. Det var to gamle søstre som drev stedet. De var ute i hagen å høstet grønnsaker til suppa.
Vi gikk hovedsaklig på grustier, men også strekninger med asfalt. Landskapet vi gikk igjennom var grønt og fint. Det var store mørke skoger, men også åpent bondeland.
Hver dag var vi på farten før det ble lyst. Om sommeren er viktig å gjøre unna mesteparten av gåinga før det blir for varmt. Vel frem på overnattingsstedet, var det så tid for dusj, stelling av føtter og foring. Føttene er det viktigste .De må holdes rene og vestelte. Vi smurte oss hver kveld. Selv om vi var forsiktige, ble det noen gnagsår. Disse må stelles. Ha  skikkelig plaster på ømme steder i god tid. Bytt plaster under veis, dersom det føles ubehaglig.

Vi hadde noen herlige dager. Selv om du var sliten etter dagens marsj, var formen som regel  på topp neste morgen. Spesielt etter et opphold på en annen spansk herregård, følte vi oss helt på topp.
Her var både rommene og middagen av ypperte klasse.
Neste lørdags ettermiddag kom vi fram til katedralen, og vi fikk våre bevis.
Det var bestemt at vi skulle ta hotellhelg i Santiago. Hotel San Carlos svarte til forventningene, og det gjorde også middagene både lørdag og søndag. Selvsagt gikk det på kamskjell - Caminoens symbol.
Mandag morgen gikk turen via Madrid og København til Værnes. Fulle av erfaringer, og bitt av lysten på nye vandringer. 2013 ble et hvileår, men nå er vi snart klar for vandring i Moseldalen, og til høsten følger Cinque Terre i nord - Italia. GOD TUR !!