søndag 29. juni 2014

MOSELDALEEN - JUNI 2014.

Skal du legge opp turen på egen hånd, er god planlegging nødvendig. Det enkleste er selvsagt å melde deg på en tur som er lagt opp av en eller annen reisearrangør, men for oss var ikke det aktuelt. Vi ville ha friheten til å ta egne valg.
Ikke alle vi tilskrev i planleggingsfasen svarte. Hadde vi skrevet på tysk hadde nok responsen vært bedre. Likevel fikk vi den hjelpa vi trengte fra info-tjenesten for  de ulike byer/distrikter vi skulle besøke. Adressene for disse finner du på nettet. Søk på Cochem - Koblenz o.s.v.
Uansett hvor godt du planleger, dukker det opp overraskelser. I Moseldalen er ikke visakort brukbart, du må ha euro. Til og med DB (jernbanen) tar ikke visa - heller ikke 50 eurosedler.

Vår reiserute var Værnes - Oslo (fly). Oslo - Kiel (båt). Kiel - Koblenz (tog). På langdistansetog kan du kjøpe billett på nettet. (db.de).

I  Koblenz ble det en liteen byvandring og et båttur på Rihnen og Mosel. Slik fikk vi sett det meste av byen.

Neste dag skulle vi ta tog videre til Moselkern. Etter en hastig veksling av 50 euro, kom vi på riktig tog. Det ble en hard vandring opp til vårt hotel - Rigelsteiner Muhle. Varmen - 35 grader - samt steikene sol - gjorde det til en påkjenning.

Neste dag var det vandring fra hotellet og opp til Burg Eltz. Såpass tidlig på morgenen var det svalt å vandre i det frodige skogslandskapet. Etter en liten times vandring, dukket plutselig borgen opp
                                                                             gjennom løv-verket.Borgen skal være den eneste som har gått igjennom historien uten å ha blitt sterkt skadet eller ødelagt. Uansett - borgen var imponerende og verdt et besøk.
Etter litt forfriskninger gikk turen videre.
Veien opp mot Burg Eltz hadde en del stigning, mens veien videre gikk i lett kupert skogsterreng.
Med full oppakning ble varmen etterhvet en utfordring også denne dagen.
Gangstiene i Moseldalen er forholdsvis godt merket, så igrunnen behøver du ikke alle de kartene de anbefaler, men enkelte ganger kan de likevel komme godt med.
Vandrerutene i området er mange. Hovedsaklig fulgte vi MOSELSTEIG. Denne ruta går gjennom hele dalen. Andre gjennomgående ruter er pilgrimsleden (Mosel -camino, som går fra Koblenz til Trier.) og Moselhøhenweg .(meket M). Det å følge Moselsteig, skulle denne dagen vise seg å være en tabbe. Ved et veidele viste pilen Karden og Moselsteig til venstre, mens M og caminomerket(kamskjellet) viste høyre.
Veien til venstre førte oss mot  Mûden, der vi kom inn på gangvegen mellom den landsbyen og
 Karden. Denne stien kalles Buchsbaum- Wanderfad. Den var ekstrem bratt - opp og ned - og tok nesten tabbe på oss, noe varmen får ta mesteparten av ansvaret for. (velger vi å tro.)
Etter at all klatringen var unnagjort, møtte vi på M og kamskjellmerket på nytt. Det fortalte oss at vi egentlig kunne unngått hele klatringa. Neste gang går vi Caminoruta mellom Burg Eltz og Karden.
Omsider kunne vi se ned på elva og byen Treis- Karden (bildet).
I utgangspunktet hadde vi bestemt oss for ikke å bestille overnatting på forhånd, men etter en sjekk, fant vi ut at de beste plassene (weinguter med overnatting), var opptatte. De to siste ukene før avreise ble det defor en hektisk runde med å kontakte ovenattingssteder langs ruta. Her i Karden hadde vi rom på Wringut Kraft.
Dagen etter tok vi elvebåt fra Karden til Cochem. Her hadde vi bestilt hotellrom for tre netter. Alle weinguter var fullbooket, men ellers var det mange ledige rom i byen.
Første heldag i Cochem skulle vi gå ei 14 km lang løype fra klosteret i Martental. Vi tok bussen ut til
endeholdeplassen. Her var det ingen merking, så vi lurte litt på hvor vi skulle gå, men vi fulgte de andre ned til kirka. Herfra var det fin merking helt ned til byen. Selve vandringen var fantastisk. En frodig elvedal med rik vegetasjon. Anbefales! Det var godt å kunne gå en tur uten sekk.
På bildet ser vi Bodil, Reidar og Aud i fin stil, mens Vidar var fotograf. Vår erfaring er at skal dere reise mer enn fire stk., er det lurt å bestille husrom på forhånd. Ellers kan det lett bli litt spredning.
Neste dag i Cochem tok vi en byvandring opp til slottet Reinchburg, med omvisning. Imponerende!
Siste dag i Cochem ble en bydag med vandring på torget og i butikker. I og med at alt skulle bæres videre, ble det lite shoping, men et par enkle sommerplagg ble det rom for. På grunn av varmen valgte vi å ta elvebåt denne dagen også. Opprinnelig hadde vi tenkt å fortsett langs elva. Det går asfalterte sykkelveger langs Mosel nesten hele vegen, ofte på begge sider av elva. Her er det også lov til å gå.
Vårt neste stopp var Zell. Et stort vinområde. Mange har sikkert hørt om "den svarte katta". 
Vi hadde husrom til en av produsentene av Zeller swartse Katz, weingut Day. Vi oppdaget snart at alle weingutene i området brukte den svarte katta som varemerke. Vi hadde planlagt å ta vår "obligatoriske" vinsmaking her. Egentlig går det an å få vinsmaking på utallige steder i Moseldalen, men vi nøyde oss med en. Vi fikk utdelt katalog over alle vinene Day produserte, På bordene var de ulike typene plassert. Hvitvin tørr - halvtørr - søt, rødviner, rose, muserene og dessertviner.
Vi gjorde det på ordentlig, luktet, smattet, smakte og spyttet. Vann og brød innimellom. Til slutt undte vi oss et glass med den typen vi like best. Underlig nok ble det ikke en riesling, men en chardonney.
Den ene hele dagen vi hadde i Zell, benyttet vi til å vandre Collis weg. Det er mange veger som fører til Collis, en borg høyt over vinmakrene, men vi valgte rundvandrevegen på ca. 12 km. Turen gikk først gjennom vinmakene før vi kom inn i skogen. Vi måtte ta en liten avstikker ned til borgen, hvor vi fikk oss kaffe og vafler. Turen fortsatte gjennom skogen til Bullay. Derfra gikk vi langs elva tilbake til Zell.
Neste dag gikk turen videre. Vi måtte krysse elva, og fant merkene for Moselsteig mot Reil.
En tur på ca. 14 km. Fremme ved slottet Marienburg, fikk vi denne fantastiske utsikten over vinmarkene. Etter Slottet, fant vi ikke merkingen til Reil, (vi hadde ikke kart), så vi fant det tryggest å ta oss ned til elva for å følge sykkelstien . Det er jo sykling som er det store i Moseldalen. Selv om det er lagt opp til en rekke flotte vandringer, er det langt flere som tråkker seg langs dalen. De fleste fra Trier og nedover. Mange i organiserte grupper, men enda flere på egen hånd. Leie av sykler er ikke vanskelig, men bør ordnes på forhånd.
Fra Reil tok vi tog til Traben - Trarbach, og elvebåt videre til Bernkastel-Kues. Dette var den eneste byen vi ikke hadde bestilt husrom, og vi siktet på det beste vi så. På hotel Bjørnen fikk vi suite med balkong mot elva, og dampbastu på badet. En kjempekveld med varme både ute og inne og med en kald riesling på  balkongen.
Dagen etter tok vi en busstur rundt i byen, før båten gikk videre til Trier.
Dette er jo en storby, og vi så på byen både til fots og  med buss.
Avreisen til flyplassen i Luxemburg ble litt kaotisk, da det plutselig gikk opp for oss at 19. juni er helligdag i Trier. (De dødes dag). Ingen flybusser gikk!
På busstasjonen fikk vi hjelp av en grei kar, som viste oss en buss som gikk til nærmeste landsby i Luxembug. Derfra kunne vi ta toget til Luxemburg city og flybuss derfra og ut til flyplaasen (SAS flyr herfra via København.) Oppleget medførte at vi også fikk en busstur rundt i finansbyen Luxemburg.
VÅRE RÅD.
Skal du se Moseldalen - ta sykkelen fatt - eller gå + ta elvebåt.
Neste gang vi skal hil, vil vi velge et par steder, (Cochem - Zell - Bernkastel) og være der noen dager. Det er lagt opp til en rekke turalternativ på disse stedene. Ved å gjennomføer disse får du sett både dalen og områdene omkring. Alle disse byene har turistkontorer som gjerne sender deg informasjon.
Du finner dem på nettet ved å søke på byen på Google eller Kvasir.
Moseldalen er virkelig verdt et besøk. GOD TUR!


søndag 4. mai 2014

Camino de Santiago.

Første vandring .

70- årsgaven.

I en alder av 69 år, hadde vi ikke strukket det lengre enn de vanlige spaserturene. Det er jo ikke dårlig bare det, for de to til fire vanlige turene i uka, er noe av det mest grunnleggende for aktive seniorer.
Fjellvandrere har vi aldri vært, selv om vi har prøvd det også.

Men tilbake til 69-åringen. En dag får vi meldig fra vår eldste datter, Vigdis, om at 70-årsgaven for oss og 50-årsgaven for henne selv, er å gå Camino de Santiago.
Vi var sporty nok til å takke ja, og så var det å hive seg i treninga.

Det første vi gjorde, var å skaffe oss skikkelige vandresko.
Alle som velger å gå lengre distanser, vil kunne skrive under på at gode sko er noe av det viktigste på vegen. Det er videre viktig at skoene er gått inn før vandringene starter.

Sommeren 2012 ble det gått mye. Vi utforsket nærområdene, og fant ut at turmulighetene på Byneset er mange, for ikke å snakke om Bymarka. Vi gikk på steder i egen kommune vi ikke hadde vært på tidligere. Herlig !

En fredag tidlig i  august var det oppmøte på flyplassen. Via København, gikk turen til Madrid. Vigdis hadde planlagt hele turen selv. Det er jo fullt mulig å kjøpe ferdige pakketurer på dette området også, men her skulle det være selvkomponert.
Vi la inn et lite døgn i den spanske hovedstaden. Damene fikk sett litt i butikkene, men noe shoping var det ikke snakk om. Sekkene var tung nok som de var. (Vi skal i et eget innlegg komme inn på pakking av sekk.) En av de bedre restaurantene i byen fikk vi også prøvd. Det var i alle fall nok å velge i.
Lørdag ettermiddag tok vi flyet videre til Santiago, og buss til byen Sarria.

Skal du planlegge en vandring langs Caminoen på egen hånd, er det flere ting som må vurderes.
Hvilken rute skal du gå ?
Selv om alle veier fører til Rom, er det mange pilgrimsleder som fører fram til Santiago de Compostela.
Hovedleden er Camino frances - den franske ruten.  Her er det mulig å vandre i mange uker.
Noen tar etapper av turen hver sommer, for så å komme frem tredje eller femte året.
De fleste som går her, starter i Sarria. Da blir vandringen vel 10 mil. (10 mil må du ha for å få brevet/beviset på at du har gått Caminoen).
Andre ruter av vandringen til Santiago, starter i Portugal. Den engelske ruten sarter ute ved kysten, fra byen Ferrol.
Startpunkt og ruteforslag på de ulike vandringsledene finner du på nettet eller i bøker/beskrivelser av Caminoen. Disse beskrivelsene er ikke alltid til å stole på. Spesielt på avstander mellom byer, er det mange feil. Det fikk også vi erfare.
Ditt valg av rute og utgangspunkt, vil også innfluere på reiserute/reisemål. Om du vil fly til Madrid, Bilbao, Porto eller andre byer i Spania er her et vurderings-spørsmål. Buss og tog er mulige transportmidler fra flyplass til startsted for vandringen.

Vel fremme i Sarria skulle vi finne husrom. Her fikk vi den neste lærdommen. August er feriemåned i Spania, og det er usedvanlig mange som går pilgrimsleden da. Spesielt var det mange ungdommer - det er et pre for unge spanjoler å ha bevis på at du har gjennomført et slikt opplegg.
Å finne husrom var derfor ikke enkelt, men vi fikk til slutt plass på et Alberge de peregrinos.
Dette er en type vandrehjem, hvor du sover på store felles-saler. På vårt rom var det et tyvetalls kvinner og menn. En ny opplevelse for oss, men i etterkant er det moro å tenke på. I grunnen er du vel ikke skikkelig pilgrim uten å ha prøvd et  Alberge.
Selv om vi nå jobbet mye med å finne gode overnattingssteder for resten av turen (noe var bestilt på forhånd), ble det nok ei natt på vandrehjem under turen.Vi var 6 stykker i følge - 3 generasjoner.
Det er jo en drøss av pensjonater - hotel - herregårder og andre overnattingsmuligheter langs ruten, så det skulle være muig på få noe på sparket, men slik er det ikke i august. Resten av året skulle det gå greit.
Søndag morgen hadde vi bestilt taxi til kl. 05.00. Det var nemlig bestemt at vi skulle gå litt lengre enn det de fleste gjorde. I og med at vi ønsket å starte såpass tidlig, var ikke buss noe alternativ for oss.
Etter en lang kjøretur sto vi plutselig i landsbyen Hospital de la Condesa.  Det var lett regn og stupmørkt. Med tente hodelykter prøvde vi å finne fram til  en kafe eller turistkontor. Alt var stengt.
Plutselig dukket det opp tre andre personer med tente hodelykter. Vi hang oss på dem, og oppdaget fort gule piler eller kamskjell, som er symbolene langs ruta. Vi var på veg, men vi var skrubbsultne. På Alberge får du ikke noe frokost så tidlig.
Pilen viste en sti ned en dal, og der nede fikk Vigdis nesten sammenbrudd. Mat og drikke - ropte hun. Vi fikk dratt henne opp neste åsside, og på toppen der var det to åpne restauranter. Frokost !
Senere på turen var dette med mat og drikke ikke noe problem. Det er vannhull og spisemulighter for nesten hver grindstolpe.
Etter hvert kom sola, og alt ble på G. Går du pilgrim på denne måten, må du bære sekken din selv.
Selv om vi hadde pakket minimum, var den tung nok. De som velger organiserte turer, får som regel bagasjen sendt fra overnattingsted til overnattingssted. En fordel ?
Vi hadde ikke klarert noe overnattingssted for kvelden, så vi gikk og vi gikk. Etter nesten to mil, var det to muligheter. Vi hadde lyst til å gå om byen Samos. Her er det et stort munkekloster. Veien hit gikk gjennom vakre skoger og hovedsaklig langs ei stille elv. Skikkelig  vakkert. Vi fortsatte  helt fram til Samos, og var så heldig å finne hotellrom på to ulike steder. (De siste ledige rommene.)
Etter en dusj, smakte det godt med middag og en Albarinjo - den lokale hvitvinen.
Alle var trøtte og klare, så det ble tidlig kveld. Vi hadde tross alt gått over tre mil.
På resten av turen - i alt 7 etapper - var det kun en dag til vi gikk så langt.
Neste dag, etter ca to mil - gikk vi gjennom Sarria. Vi var inne i det "stor toget". De fleste gikk, men det er også mulig å sykle eller ri Caminoen, men da må du ha 20 mil.
Denne kvelden bodde vi herskaplig på en gammel herregård utenfor Barbadelo. Det var to gamle søstre som drev stedet. De var ute i hagen å høstet grønnsaker til suppa.
Vi gikk hovedsaklig på grustier, men også strekninger med asfalt. Landskapet vi gikk igjennom var grønt og fint. Det var store mørke skoger, men også åpent bondeland.
Hver dag var vi på farten før det ble lyst. Om sommeren er viktig å gjøre unna mesteparten av gåinga før det blir for varmt. Vel frem på overnattingsstedet, var det så tid for dusj, stelling av føtter og foring. Føttene er det viktigste .De må holdes rene og vestelte. Vi smurte oss hver kveld. Selv om vi var forsiktige, ble det noen gnagsår. Disse må stelles. Ha  skikkelig plaster på ømme steder i god tid. Bytt plaster under veis, dersom det føles ubehaglig.

Vi hadde noen herlige dager. Selv om du var sliten etter dagens marsj, var formen som regel  på topp neste morgen. Spesielt etter et opphold på en annen spansk herregård, følte vi oss helt på topp.
Her var både rommene og middagen av ypperte klasse.
Neste lørdags ettermiddag kom vi fram til katedralen, og vi fikk våre bevis.
Det var bestemt at vi skulle ta hotellhelg i Santiago. Hotel San Carlos svarte til forventningene, og det gjorde også middagene både lørdag og søndag. Selvsagt gikk det på kamskjell - Caminoens symbol.
Mandag morgen gikk turen via Madrid og København til Værnes. Fulle av erfaringer, og bitt av lysten på nye vandringer. 2013 ble et hvileår, men nå er vi snart klar for vandring i Moseldalen, og til høsten følger Cinque Terre i nord - Italia. GOD TUR !!


onsdag 30. april 2014

GRAN CANARIA mer enn sol og strand !

Ofte får vi spørsmålet - Hva fyller dere tida med hele vinteren nede på Gran Canaria ?
Vi kunne selvsagt svar på trøndersk - med et spørsmål - enn dere som ikke er her ?
I dagens blogg vil vi fortelle om vår veg. Vi har ikke til hensikt å gi noe fullstendig bilde på alle mulightene Gran Canaria har. Det er heller ikke noe ønske om å reklamere for noe som helst, men dersom noen får en ide eller  to de ønsker å følge opp, er vårt siktepunkt oppfyllt.

I utgangspunktet er det bare din egen fantasi og tiltakslyst som setter begrensninger for din aktivitet.
Selvsagt er sol og strand noe av det du fyller dagen med, men vår erfaring er at dagene på stranda blir færre etter hvert.
Vi opplever videre at sola og varmen gir oss mer liv og tiltakslyst.
Stive ledd og muskler blir bedre og med det blir det også mer fristende å være aktiv.
Nå er det ikke slik at vi er helt propell. Det går fint å slappe av også. Da er det viktig å ha både en solplass og et skyggfullt sted tilgjengelig. Å finne godstolen sammen med ei god bok, er ikke noe dårlig alternativ.Aud varierer lesinga med strikking.
Ellers skal jo selvsagt hus og blomster stelles.

Gran Canaria - et eldorado for turgåere !

Å gå tur, er en av våre hovedaktiviteter, og vi er ikke alene. Det er utrolg hvor mange du møter på din veg.
I og med at vi  holder til i Tauro, går vi helst opp herfra. Den stien vi benytter, er litt bratt i starten, men når du først har  kommet opp, er det lett og fint å gå. (vi går opp fra Helsodalen). Det går også en veg opp fra Emerald Club. (den er litt lettere). Er du ukjent, kan du spørre folk du treffer om vegen, men det finnes også kart tilgjengelig.
En gang i blant går vi opp fra Puerto Rico. Oftest er det når venner og kjente er her på sine vinter- opphold. Sist vinter var vi 20 stk som var med på opplegget. De spekeste gikk opp Tvetstien. (Går opp fra Moto Grande - lengst opp for Puerto Rico). Herfra går det også en annen sti - Røret.)
De mer moderate fulgte vegen opp dalsida i Puerto Rico. Der asfalten slutter går det grusveg/sti fram til norskeplassen, der det er samling og rast. Vår gruppe har også en rast nr 2 på vår egen rasteplass.
Her har vi tradisjonskost og sosialt  lag. Vi har laget oss en del oppdiktede  historier rundt denne rasten på det vi har valgt å kalle Oddvar Norlis plass.
Etter denne sermonien går turen videre til Patalavaca, hvor vi avslutter med sildebord. På dette tidspunkt er selskapet supplert med drosjegruppa.
Det er fine stier opp på fjellet også fra Arguinguin.
De som ønsker det kan melde seg på guidede turer, som bl.a. den  norske klubben står bak.
Elleres er strandpromenadene et yndet objekt for fotfolket. Spesielt "løypa" fra Porto Rico til Amadores er populær.

Opplev hele øya !

Mange som har opphold på øya, holder seg stort sett i syd. Det er det ingen grunn til. Gran Canaria har mye mer å by på.
Skal man ut å farte, er det greit å ha en bil. Lånemulighetene er mange, men forhør deg litt først. Prisen m .v. kan variere. Mange av oss som er her i lengre perioder har kjøpt egen bil, og vi tar gjerne med venner og bekjente på tur.
Bussen er også et godt alterntiv. På globalsu.net/ finner du en rekke bussruter. Med litt planlegging kan du komme rundt på store deler av øya. Selv tar vi  nesten alltid bussen (rute 91) når vi skal til Las Palmas. Vi må jo dit noen ganger i løpet av vinteren. Når de pynter til jul i Triana (i gamlebyen . like ved bussterminalen) er det obligatorisk med en tur. Ellers er det spesielt trivelig her på lørdagene, med musikk og stemning. Er dere først her, ikke gå bare i hovedgata. I sidegatene finner du mange koselig butikker og restauranter.
Andre ganger tar vi buss eller taxi fra bussterminalen og inn til bykjernen. Å vandre langs strandpromenaden og ta en forfriskning på en av uterestaurantene er en opplevelse.
Inne i byen er det et utall av butikker og restauranter. Vi har våre to favoritter i en japansk og en med opphav fra Uruguay.

Inne på øya er det mange steder å oppsøke.
Du kan kjøre opp fra Pueblo Mogan - fra San Fernando over Fataga - fra Arguinguien til Soria. Den siste vegen er den med mest svinger.
 Steder du kan velge er :Roque Nublo, Teror,  Pica de Nieves,  Tejeda og Bandama.
Teror anbefales på søndagene. Da er det marked her.
Vi er sjelden på de vanlige markedene i Arguinguin (tirsdag) og Mogan (fredag), men en gang i blant tar vi bussen til Mogan og båten tilbake til Puerto Rico. Parkering i Mogan på fredagene er ikke enkelt.

Trim for eldre.

Selv om vi er 71, prøver  vi å holde oss i form.
To ganger i uka er vi på gymen i Arguinguin.
Her går vi så ofte vi vil for 18  euro i måneden.
Det finnes også andre steder du kan trene.
Vi fikk hjelp til å komponere et opplegg tilpasset oss, så her får vi  brukt både armer, magemuskler og ben.
Vi tar oss gjerne en svingom på kjøkkengolvet, men ca en gang pr. måned går ut og ser på "turistene" i Puerto Rico.
Der har vi sted vi kan få testet dansefoten.

Her nede er det også mulig å gå ut å spise. Det er det selvsagt her i Norge også, men det koster mer enn det smaker.
Ca 3 ganger i måneden spiser vi ute,  Vi har funnet vårer favorittsteder, selv om vi bytter ut etter hvert. Vår gamle favoritt er svartelistet. Ny kokk, og dermed var stedet noe helt annet

Vi lager også mye god mat heime. På super*n i Vecindario er det mange godbiter å finne, og til helt andre priser enn her hjemme. En tur dit vil lønne seg.  Det finnes også et bra alternativ i El Tablero.

Lykke til med å utforske Gran Canaria !  Har du spørsmål kan vi etter evne gi svar.

tirsdag 29. april 2014

Gran Canaria  -  sol og varme også om vinteren !

Stadig flere seniorer trekker sydover om vinteren.
Reisemålene kan være flere, men vi har valgt oss Gran Canaria.
Så langt har vi fullført ti "overvintringer".
Vi har valgt å være her hele vinteren - nesten seks måneder, men det finnes andre alternativer også. I dag vil vi fortelle om hvordan våre venner og bekjente har ordnet sine "sydenliv".
Uansett - det ser ut til å bli stadig flere norske  - godt voksne her på øya.

Hvor lenge skal vi være - og hvordan skal vi bo/ordne oss ?

Blant de vi kjenner,varierer oppholdet  her på Gran Canaria fra to uker -  til nesten halve året. Vi kjenner også de som bor her fast, men de utgjør en egen gruppe. Vi omtaler her de som er på "besøk".

Reiseselskapene tilbyr opphold på ukesbasis. De vi vet om, har valgt opphold på tre eller fem uker.
Skal du få et slike opphold på et av de beste stedene, må du bestille i god tid.
Noen har funnet et godt anlegg, og de kommer tilbake til det år etter år.
Andre er på leiting etter  sitt drømmested, men det er ikke bestandig så enkelt. Det er stor forskjell på standard, bekvemmeligheter og vedlikehold fra anlegg til anlegg.

Time-share er et annet alternativ for "kortere" opphold. Ordet time-share har fått mye omtale. Her som ellers, er det nok slik at noen useriøsee har gjort skade for de seriøse. Skal du inn på dette opplegget, er det derfor viktig å vite hvem du forhandler med. Forhører du deg litt, får du nok greie på hvem som har godt rykte.
Våre bekjente har kjøpt andeler på to - fire - seks og åtte uker. De fordeler seg på to ulike firma.
Alle er godt fornøyde, og framhever sikkerheten, høy standard og service som de største fordelene.

Eie eller leie ?

Skal du være i "syden" over lengre tid, er det  mest nærliggende å leie eller kjøpe leilighet eller hus.
Også her gjelder det å holde tunga rett i munnen.
Ikke alle er like seriøse, og luringer finnes over alt. Benytt gjerne advokat eller annen eksperthjelp. Vi fikk den hjelp vi trengte hos den lokale banken.
Fordelen med å eie er at da bestemmer du selv. Du kan innrede og ordne deg som du selv vil. Noen selveiere leier ut når de selv ikke benytter enheten. Det gjorde også vi de første to årene, men etterhvert som vi har pusset opp og gitt det vårt preg, gjør vi ikke det lengre.
Som selveier må du passe på at alle innbetalinger går sin gang. Til å begynne med er det et stress, men når du vet hva som kommer, og får ordnet alt det praktiske med trekk/bank, går det av seg selv.

De som leier, har det vel mer fritt. Er det noe som må gjøres, er det bare å kontakte verten. Gleden av å stulle i  egen heim går de imidlertid glipp av.

Vår anbefaling er å leie først. Da kan du se deg om etter noe du eventuelt kan kjøpe senere.

I dag er det store muligheter både på leie- og kjøp/salg -markedet. Mye er ledig, men husk det er store  variasjoner på standard. Ikke kjøp/lei noe uten at du har sett på det, og ikke betal noen ting før det formelle er i orden.

Når dere så har kommet dere i orden på Gran Canaria, er tid til å tenke på hva vi skal gjøre. Vi vil senere blogge om aktiviteter på Gran Canaria. Det er mye mer enn sol og strand.

søndag 20. april 2014

Vektkontroll !

Som 65-åring hadde jeg passert 100 kg +. Fysisk var jeg heller ikke spesielt aktiv. Da legen foreskrev enda et preparat for høyt blodtrykk, ba jeg om råd. Bli lettere og trim mere, var det rådet jeg fikk. Fra den dagen ble jeg en mer AKTIV SENIOR.
Nå, i en alder av 71 er jeg 85 kg, og bruker ikke noen form for blodtrykksmedisin. For meg er det derfor en klar forbindelse mellom vektkontroll og aktivitet.
La det være klart med en gang, vi er imot en hver form for slankehysteri. Det viktigste for alle er at de trives og har et godt liv, men for oss - spesielt for han - er et lettere  liv også et bedre tilvære.
Nå er det en gang slik, at vi mennesker er svært ulike. Noen kan spise nesten ubegrenset uten å legge på seg, mens andre får vektøkning av å se på menyen. Aud har aldri vært særlig plaget med vekta, men for meg (Vidar) er det helt motsatt.
Hvordan skulle jeg så bli kvitt ca 20 kg?
Jeg brukt god tid på å vurdeere dette. Leste mye - på nettet og i bøker.Jeg landet på LAVKARBODIETTEN.
Ved å spise svært lite karbohydrater, men mye fett - satte jeg i gang. For de som vil vite mer om denne dietteen finnes det mye stoff på nettet. Sukker, hvitt mel, hvit ris og poteter er fy mat her.
Etter ca. et  halvt år var jeg 20 kg lettere. Hva skulle jeg nå gjøre? Det var nå vektkontrollen virkelig startet. 
Jeg innså at det ekstreme fettinntaket måtte avsluttes. Ikke alle er enige, men jeg tror at stort fettinntak over lang tid ikke er bra.  Men det å holde seg borte fra sukker - hvitt mel - hvit ris - det har jeg tro på.
Nøkkelen er å ha et kaloriinntak pr dag som tilsvarer din forbrenning. Å finne fram til dette, er ikke lett. For svært mange av oss seniorer er det slik at vi gjerne får en vektøkning på mer eller mindre enn et halvt kilo i året. Så etter 10 år har vi  anslagsvis 5 kg estra. Noen trives med det, mens andre vil prøve å kjempe i mot. Det krever aktiv innsats på flere måter. Kostholdet må planlegges/reguleres, og så må man være fysisk aktiv. Likevel, det er lett å få tilbakefall. Er du da villig til å spise litt  mindre i en periode? Selv har vi etter kosejula 2013 tatt henholdsvis 3 og 4 kg med den "populære" 5 + 2 kuren. Det gikk forholdsvis greit. Vi brukte 4 uker.
Noen synes kanskje et slikt liv blir stressende ? Selvsagt er det litt slik, men i det lange løp tror vi at det å holde kontroll på vekta er avgjørende for vår lvskvalitet. Vi er derfor langt mer aktive i dag enn det vi var for ti år siden. Senere vil vi komme tilbake til hvordan vi er aktive.
Vi har tatt våre valg, og respekterer at andre tar sine, men for de som synes våre tanker har noe for seg, ønsker vi LYKKE TIL !

lørdag 19. april 2014

Velkommen til bloggen Aktive eldre.

Dagens seniorer blir stadig mer aktive. På vår veg, møter vi stadig på godt voksne som vil bruke tiden på å ta vare på seg selv. På denne bloggen håper jeg å kunne gi rom for utveksling av ideer for en slik livsform. Etter evne vil vi (jeg og min kone) fortelle om vår veg. Elementene her vil være :
- kosthold
- helse
- aktiviteter
- sydenliv

På bildet ser du  oss i aktivtet - på vandring i nord - Spania. (Camino de Santiago)

Vi planlegger nå neste vandring, som vil gå til Moseldalen. Senere vil vi komme inn med detaljer fra begge disse turene.
Er det noen som har spørsmål eller kommentarer på våre synspukter/meninger er vi takknemlige for det. Neste gang vil temaet bli vektkontroll.